Gamle Drammensvei, Kongeveien til Kongsberg og E18
Omkring 1665 ble kjøreveien mellom Christiania og Drammen bygget ferdig, Dette var den gamle Kongeveien som ikke først og fremst skulle forbinde Christiania med Drammen, men som skulle være en veiforbindelse til Kongsberg, der man hadde funnet sølv.
Veien het Kongevei fordi Kongen var ensbetydende med staten, og dette var statens vei. Navnet kom ikke av at kongene reiste mye på denne veien.
Kongeveien følger stort sett det som i dag heter Gamle Drammensvei. Gamle Drammensvei bærer på mange måter preg av å være en gammel vei, både når det gjelder bredde og plassering i terrenget. Veien er en av Norges første ingeniørkonstruerte veier.
Bøndene langs veien hadde plikt til å vedlikeholde den. Dette kunne være en krevende jobb. Det var strenge straffer hvis arbeidet ikke ble gjort.
Til tross for bøndenes vedlikehold, kunne man neppe kjøre med hest og kjerre før omkring år 1800. All transport den gang gikk på hesteryggen med kløvsadel eller ved å slepe lasten etter hestene.
Ferdselen var beskjeden til å begynne med. Dette har sammenheng med at Oslo frem til
1600-tallet hadde liten betydning som havn for bygdene i Vest-Oppland og Buskerud, herunder de store dalene i vest og nordvest. I 1818 ble det opprettet en rute med hester og vogn to ganger i uken hver vei. Denne var beregnet på passasjerer og fraktgods. Først i 1837 ble det regelmessig kjøring hele uken, og få år etter kunne avisene melde at selskapet "nå hadde fått en smakfull og bekvem vogn der i regelen bringer passasjerene frem til Drammen på 5 timer".
I 1843 ble omnibussen Løven, med plass til 20 passasjerer, satt inn på ruten. Dette var en hestetrukken vogn for passasjerer. Denne typen vogner kjørte alle Gamle Drammensvei over Stabekk inntil den "Nye Drammensveien", nå Sandviksveien, ble ferdig i 1859.
Da Drammensbanen ble åpnet i 1872 måtte selskapet innstille sin virksomhet. Omnibussen brukte 5 timer til Drammen mens toget brukte to timer. I dag bruker toget 30 minutter.
Alt i 1939 startet planleggingen av en Drammensvei med fire felt, og dette var første gang en slik vei skulle bygges i Norge. Den ble planlagt med en såkalt "boulevard-profil", det vil si med direkte avkjørsler og uten planfrie kryss. Men noen utbygging kom ikke i gang før i 1955 og da som et resultat av den sterkt økende biltrafikken på 1950-tallet. I første omgang ble veien fra Oslo vestover til Blommenholm ombygget, og denne første strekningen med fire felt stod klar i 1961. I 1977 var firefelts motorveistandard fullført på hele strekningen gjennom Bærum og Asker.
I dag er det E18 som er hovedveien til Drammen. E18 er en betegnelse Drammensveien har hatt siden innføring av nytt veinummersystem på riksveinettet og opprettelse av europaveier i 1967. Firefeltsveien som ble fullført i 1977, er den fjerde traséen for Drammensveien gjennom Asker og Bærum siden den ble bygget som Kongevei, det vil si kjørbar riksvei, på 1600-tallet.
E18 (Europavei 18) starter i Craigavon i Nord-Irland og har sitt endepunkt i St. Petersburg i Russland. Underveis er den innom Skottland, England, Norge, Sverige og Finland. Veiens lengde er rundt 1 890 km.
Ny E18 Lysaker − Ramstadsletta er planlagt ferdig i 1028/2029.
I 2024 ble ny E18 forbi Sandvika tatt ut av Nasjonal transportplan.
Mer om samferdsel: Se Rik på historie s. 30 og
Tidslinje med omtale av historiske perioder i Bærum
Kilder:
Kongevei og andre Drammenske hovedveier i Asker og Bærum
Budstikka 23. mars 2024
